Det sikreste tegnet på svindel er at noen haster på deg og ber deg om koder, penger eller å trykke på en lenke. Banken, politiet, Posten og operatøren ber deg aldri oppgi BankID-kode eller passord på telefon eller SMS. Er du i tvil, legg på og ta kontakt selv på et nummer du har funnet på egen hånd.
Vanlige former for telefonsvindel
Nkom beskriver disse metodene som de vanligste:
- Falske avsendere (spoofing). Svindleren manipulerer nummeret eller avsendernavnet, så anropet eller SMS-en ser ut til å komme fra banken, politiet eller noen du kjenner.
- Svindel-SMS. Meldinger om pakker som venter, ubetalte regninger, bøter eller refusjon, med en lenke til en falsk side som ber om kortnummer eller innlogging.
- Falske bank- og politiansatte. En vennlig og troverdig person ringer om «mistenkelige transaksjoner» og ber deg flytte penger eller oppgi BankID-kode. Noen flytter samtalen over til WhatsApp eller Snapchat.
- Wangiri. Et kort anrop fra et utenlandsk nummer, i håp om at du ringer tilbake til et dyrt nummer.
- Mobil ID-tyveri. Svindlere prøver å få et nytt SIM-kort eller flytte nummeret ditt i ditt navn, for å ta imot koder som sendes til deg.
- Falske QR-koder på parkeringsautomater, plakater og i e-post, som leder til falske betalingssider.
Svindlerne bruker også kunstig intelligens til å lage feilfrie tekster og etterligne stemmer, så god norsk og et kjent navn er ikke lenger noe tegn på at henvendelsen er ekte.
Slik kjenner du igjen et svindelforsøk
- Du blir bedt om å handle raskt, ellers skjer noe galt.
- Du blir bedt om BankID-kode, passord, kortnummer eller å godkjenne noe i BankID-appen.
- Meldingen har en lenke til en side du ikke kjenner, eller en kort, rar adresse.
- Avsenderen vil flytte samtalen til en annen app.
- Du blir bedt om å installere en app utenfor App Store eller Google Play.
- Noen som sier de er politiet, ber deg flytte penger «for å sikre dem».
Dette gjør operatørene
Siden slutten av 2024 har de norske mobiloperatørene et felles «digitalt skjold» som stopper anrop fra utlandet som utgir seg for å komme fra norske nummer. Samtidig har de tradisjonelle svindelforsøkene gått ned. I en undersøkelse for Nkom falt andelen som hadde opplevd svindelforsøk på telefon, fra 6 av 10 i 2024 til 4 av 10 i 2025, og for SMS fra 7 av 10 til 5 av 10. Telia alene stoppet 95 millioner svindelanrop i 2025, ifølge selskapets egen rapport.
Mange operatører har også svindelfilter for SMS og varsler om mistenkelige anrop, enten inkludert eller som en tilleggstjeneste.
Slik melder du fra
- Svindel-SMS: Telia ber kundene videresende mistenkelige SMS gratis til 7726. Sjekk hva din operatør anbefaler.
- Falske nummer: Kontakt operatøren din hvis du får anrop der nummeret er manipulert.
- Politiet: Bruk politiets skjema for anmeldelse av svindel og ID-tyveri, eller ring 02800.
Hvis du er blitt lurt
- Ring banken med en gang for å stoppe betalinger og sperre kort og BankID.
- Anmeld til politiet, særlig hvis du blir truet eller presset.
- Bytt passord på e-post og andre kontoer, og slå på totrinnsbekreftelse.
- Kontakt operatøren hvis du mistenker at noen har bestilt SIM-kort eller flyttet nummeret ditt.
- Ikke klandre deg selv. Svindlerne er profesjonelle, og mange blir lurt.
Mer hjelp og råd finner du hos Nkom, svindel.no fra Finans Norge og sikkert.no.