Det sikreste tegnet på svindel er at noen haster på deg og ber deg om koder, penger eller å trykke på en lenke. Banken, politiet, Posten og operatøren ber deg aldri oppgi BankID-kode eller passord på telefon eller SMS. Er du i tvil, legg på og ta kontakt selv på et nummer du har funnet på egen hånd.

Vanlige former for telefonsvindel

Nkom beskriver disse metodene som de vanligste:

  • Falske avsendere (spoofing). Svindleren manipulerer nummeret eller avsendernavnet, så anropet eller SMS-en ser ut til å komme fra banken, politiet eller noen du kjenner.
  • Svindel-SMS. Meldinger om pakker som venter, ubetalte regninger, bøter eller refusjon, med en lenke til en falsk side som ber om kortnummer eller innlogging.
  • Falske bank- og politiansatte. En vennlig og troverdig person ringer om «mistenkelige transaksjoner» og ber deg flytte penger eller oppgi BankID-kode. Noen flytter samtalen over til WhatsApp eller Snapchat.
  • Wangiri. Et kort anrop fra et utenlandsk nummer, i håp om at du ringer tilbake til et dyrt nummer.
  • Mobil ID-tyveri. Svindlere prøver å få et nytt SIM-kort eller flytte nummeret ditt i ditt navn, for å ta imot koder som sendes til deg.
  • Falske QR-koder på parkeringsautomater, plakater og i e-post, som leder til falske betalingssider.

Svindlerne bruker også kunstig intelligens til å lage feilfrie tekster og etterligne stemmer, så god norsk og et kjent navn er ikke lenger noe tegn på at henvendelsen er ekte.

Slik kjenner du igjen et svindelforsøk

  • Du blir bedt om å handle raskt, ellers skjer noe galt.
  • Du blir bedt om BankID-kode, passord, kortnummer eller å godkjenne noe i BankID-appen.
  • Meldingen har en lenke til en side du ikke kjenner, eller en kort, rar adresse.
  • Avsenderen vil flytte samtalen til en annen app.
  • Du blir bedt om å installere en app utenfor App Store eller Google Play.
  • Noen som sier de er politiet, ber deg flytte penger «for å sikre dem».

Dette gjør operatørene

Siden slutten av 2024 har de norske mobiloperatørene et felles «digitalt skjold» som stopper anrop fra utlandet som utgir seg for å komme fra norske nummer. Samtidig har de tradisjonelle svindelforsøkene gått ned. I en undersøkelse for Nkom falt andelen som hadde opplevd svindelforsøk på telefon, fra 6 av 10 i 2024 til 4 av 10 i 2025, og for SMS fra 7 av 10 til 5 av 10. Telia alene stoppet 95 millioner svindelanrop i 2025, ifølge selskapets egen rapport.

Mange operatører har også svindelfilter for SMS og varsler om mistenkelige anrop, enten inkludert eller som en tilleggstjeneste.

Slik melder du fra

  • Svindel-SMS: Telia ber kundene videresende mistenkelige SMS gratis til 7726. Sjekk hva din operatør anbefaler.
  • Falske nummer: Kontakt operatøren din hvis du får anrop der nummeret er manipulert.
  • Politiet: Bruk politiets skjema for anmeldelse av svindel og ID-tyveri, eller ring 02800.

Hvis du er blitt lurt

  1. Ring banken med en gang for å stoppe betalinger og sperre kort og BankID.
  2. Anmeld til politiet, særlig hvis du blir truet eller presset.
  3. Bytt passord på e-post og andre kontoer, og slå på totrinnsbekreftelse.
  4. Kontakt operatøren hvis du mistenker at noen har bestilt SIM-kort eller flyttet nummeret ditt.
  5. Ikke klandre deg selv. Svindlerne er profesjonelle, og mange blir lurt.

Mer hjelp og råd finner du hos Nkom, svindel.no fra Finans Norge og sikkert.no.