Skatt på jobbtelefon: Den komplette guiden

Hvor mye skatt betaler man på jobbtelefon?

Skatt på jobbtelefon beregnes etter en fast sats, kalt sjablongbeløp. For 2023 er dette
 beløpet satt til 4392 kroner per år, eller 366 kroner per måned. Dette beløpet legges på
 toppen av din skattepliktige inntekt, uavhengig av hvor mye arbeidsgiveren faktisk betaler for
 abonnementet.

Dette må du skatte som arbeidstaker som får 1000 kr dekket av arbeidsgiver i telefon og internett

Hvis arbeidsgiveren din dekker 1000 kr per måned for telefon og internett, vil du fortsatt bli beskattet for sjablongbeløpet på 366 kr per måned. Dette betyr at selv om verdien av fordelen er høyere, er det kun beløpet som legges til din skattepliktige inntekt. Du vil dermed betale skatt basert på disse 366 kr hver måned, ikke de faktiske 1000 kr som dekkes.

Hva vil det koste meg som ansatt hvor jobb dekker 1000kr i tlf og internett:

Dette vil variere fra hvor mye du tjener. Har du en lønn på 250.000- 450.000 vil du da betale 36% i marginalskatt, som igjen vil si du må betale ca 132kr /mnd for denne fordelen.

Kan arbeidsgiver dekke internett og TV, eller kun internett?

Arbeidsgiver kan dekke både internett og TV, men det er kun utgiftene til internett (bredbånd) som omfattes av sjablongbeløpet for elektroniske kommunikasjonstjenester (ekom-tjenester). Hvis arbeidsgiver dekker kostnader til TV-abonnement, vil dette ikke inngå i sjablongbeløpet og må vurderes separat med tanke på skatteplikt. For å illustrere dette, la oss se på et eksempel med månedlige kostnader:

• Internett + TV-pakke: 1000 kr (60% internett: 600 kr) & (40%: TV 400 kr)

• Mobilabonnement: 500 kr

I dette tilfellet vil regnestykket se slik ut:

• Internett (600 kr) og mobilabonnement (500 kr) dekkes av sjablongbeløpet på 366 kr per måned.

• TV-delen (400 kr) må vurderes separat og vil sannsynligvis bli ansett som en skattepliktig fordel.

På fakturaen bør kostnadene separeres slik:

• Internett: 600 kr

• TV: 400kr

• Mobilabonnement: 500 kr

Arbeidstakeren vil bli beskattet for sjablongbeløpet på 366 kr for ekom-tjenester (internett og mobil), samt 400 kr for TV-abonnementet. Den totale skattepliktige fordelen blir dermed 766 kr per måned.

Gitt en marginalskatt på 36% (som et eksempel), vil den ansatte betale ca. 276 kr i skatt per måned (766 kr x 36%) for disse godene. Dermed blir de totale kostnadene for arbeideren:

• Skatt på ekom-tjenester og TV: ca. 276 kr per måned

• Faktiske utgifter: 0 kr (siden arbeidsgiver dekker alt)

Totale månedlige kostnader for den ansatte = : ca. 276 kr Dette betyr at den ansatte får dekket tjenester til en verdi av 1500 kr per måned, men betaler kun ca. 276 kr i skatt for disse godene.- En vinn/vinn situasjon, arbeidsgiver får skrevet av kostnader og arbeider betaler kun en liten prosentandel av kostnadene.

Skille mellom jobb og privat bruk

Hovedregelen er at du må betale skatt på jobbtelefon hvis du bruker den privat. Men det f innes noen unntak:

• Hvis du kun bruker telefonen på jobb og lar den ligge igjen på arbeidsplassen, er den ikke skattepliktig.

• Du kan bruke jobbtelefonen privat i opptil 30 dager per år eller 14 dager i løpet av en måned uten at det utløser skatteplikt.

Hvis du bruker telefonen mer enn dette, vil hele sjablongbeløpet bli lagt til din skattepliktige inntekt.

Avskrivninger og fradrag

For arbeidstakere er det generelt ikke mulig å skrive av utgifter til jobbtelefon. Sjablongbeløpet er ment å dekke den private bruken, og eventuelle utgifter utover dette anses som arbeidsgivers ansvar. For selvstendig næringsdrivende (ENK) er situasjonen annerledes. Du kan ha rett til fradrag for kostnader til mobiltelefon og bredbånd som brukes i næringen.

Fordeler

• Økonomisk besparelse: Selv om du betaler skatt, er det ofte billigere enn å ha et privat abonnement.

• Alltid tilgjengelig utstyr: Du har alltid tilgang til en oppdatert telefon for jobbbruk.

• Enklere håndtering: Du slipper å holde styr på separate telefoner for jobb og privat bruk.

Ulemper

• Skatteplikt: Du må betale skatt på fordelen, noe som øker din skattepliktige inntekt.

• Mindre privatliv: Arbeidsgiveren kan potensielt overvåke bruken av telefonen.

Bedriftsabonnementer hos operatører

De fleste store teleoperatører i Norge tilbyr bedriftsabonnementer. Noen av de mest kjente er:

• Telenor

• Telia

• Ice

• Phonero

Bindingstid på bedriftsabonnementer varierer, men er oftest 24 måneder. Noen operatører tilbyr også abonnementer uten bindingstid.

Hva med bruddgebyr på bedriftsabonnement?

Bruddgebyr er en kostnad som påløper hvis du avslutter et bedriftsabonnement før bindingstiden er over. Her er noen viktige punkter å merke seg:

• Standard for bruddgebyr er som regel 3000 kroner + MVA (3750 kr inkl. mva) per abonnement.

• Noen operatører kan kreve opp til 7000 kroner i bruddgebyr per mobilnummer.

• Bruddgebyret kan gjelde selv om det ikke eksplisitt står at man har bindingstid i avtalen.

Utkjøpsbinding og vanlig binding- Et skjult begrep i telebransjen

Vi er alle kjent med konseptet rundt bindingstid. Du får en rabatt og grunnet dette er du bundet i en periode. På bedrift har vi derimot noe som også heter utkjøpsbinding. Dvs: Du kan ha et abonnement uten bindingstid, men operatøren din betalte ut et bruddgebyr for deg for at du skulle overføres. Dette beløpet blir da som en type “depositum” som må dekkes hvis du ønsker å skifte operatør.

VIKTIG: Noen operatører kan gi deg både vanlig binding og utkjøpsbinding, kontroller dette hvis operatøren din skal dekke et bruddgebyr for deg.

Husk på dette:

• Bindingstid: 24mnd er standarden, med inntil 36mnd hos noen operatører.

• Utkjøp: Noen operatører tilbyr utkjøp, hvor de dekker bruddgebyret hvis du bytter til dem. Du måofte betale gebyret selv først og får det refundert senere. Les mer om utkjøp ->

• Skjulte kostnader: Vær oppmerksom på andre potensielle ekstrakostnader som oppsigelsestid, begrensninger i bruk utenfor EU/EØS, og hvordan ubrukt data håndteres.

• Fleksibilitet: Mulighet for å skifte operatør selv om du har binding.

• Føre ditt privatnummer over til bedrift: Vær obs på dette da det kan forekomme kostnader for deg privat om du slutter i bedriften og trenger å føre nummeret til deg selv privat igjen.

Råd for å minimere kostnader:

• Vurder abonnement uten bindingstid for økt fleksibilitet

• Forhør deg angående binding og utkjøps binding.

• Forhandle om betingelsene, spesielt hvis du har mange abonnement

• Vurder totalkostnaden over tid, ikke bare den månedlige prisen