Betaler arbeidsgiveren mobilabonnementet, bredbåndet eller en annen elektronisk kommunikasjonstjeneste du også kan bruke privat, får du et fast tillegg i inntekten på 4 392 kr i året. Det tilsvarer 366 kr per måned. Beløpet er det samme uansett hvor mange tjenester jobben betaler for og hva de koster. Det gjelder for inntektsåret 2026, og regjeringens budsjettforslag for 2027 endrer det ikke.
Du betaler altså ikke skatt av hele regningen, bare av dette sjablongbeløpet, med din egen marginalskatt.
Kort fortalt
- Skattepliktig fordel: 4 392 kr i året, eller 366 kr per hele eller påbegynte måned du har tjenesten.
- Gjelder mobil, fasttelefon, bredbånd og mobilt bredbånd samlet. Får du dekket flere tjenester, blir det ikke mer.
- Står du selv som abonnent og får refusjon, skattes du for det du faktisk får dekket, men maks 4 392 kr.
- Ingen skatt hvis telefonen ligger igjen på jobben, eller hvis du bare har tilgang til den i korte perioder.
- Arbeidsgiveren rapporterer fordelen i a-meldingen. Du sjekker at beløpet stemmer i skattemeldingen.
- Har du enkeltpersonforetak, tilbakefører du privat bruk med det samme beløpet i næringsspesifikasjonen, eller med de faktiske kostnadene hvis de er lavere.
Hvor mye skatt betaler du på jobbtelefon?
Fordelen legges til lønnen din og skattes som lønn. Hva den koster deg, avhenger av marginalskatten din, altså skatten på de siste kronene du tjener.
| Marginalskatt (eksempel) | Skatt per år | Skatt per måned |
|---|---|---|
| 30 % | 1 318 kr | 110 kr |
| 35 % | 1 537 kr | 128 kr |
| 40 % | 1 757 kr | 146 kr |
Dekker jobben et abonnement til 500 kr i måneden, er verdien 6 000 kr i året, men du skattes bare for 4 392 kr. Med 40 % marginalskatt koster ordningen deg da om lag 146 kr i måneden.
Arbeidsgiveren betaler eller refunderer: to regnemåter
Hvordan fordelen regnes ut, avhenger av hvem som står som abonnent.
Arbeidsgiveren er abonnent (naturalytelse). Du skattes for fast 4 392 kr i året, uansett hva abonnementet koster og uansett om du betaler noe selv. Har du tjenesten bare deler av året, skattes du for 366 kr for hver hele eller påbegynte måned. Begynner du i jobben 20. mars, blir fordelen 10 × 366 = 3 660 kr det året.
Du er abonnent og får dekket regningen (utgiftsgodtgjørelse). Du skattes for beløpet arbeidsgiveren faktisk dekker, men aldri mer enn 4 392 kr i året. Når taket er nådd, er resten av dekningen det året skattefri. Fordelen skattes det året pengene betales ut, uansett hvilken periode regningen gjelder, og det spiller ingen rolle om regningen sendes rett til arbeidsgiveren.
Begge deler. Betaler arbeidsgiveren for eksempel mobilabonnementet og refunderer bredbåndet ditt, gjelder taket på 4 392 kr for alt samlet.
Hvis jobben bare betaler en del
Her avgjør det hvem som står som abonnent:
- Arbeidsgiveren er abonnent, og du betaler en egenandel: Du skattes likevel for hele sjablongen på 4 392 kr. Egenbetalingen trekkes ikke fra.
- Du er abonnent, og jobben dekker et fast beløp: Du skattes bare for det du får dekket. Får du 200 kr i måneden, blir fordelen 2 400 kr i året.
Skal du betale en del selv, kan det derfor lønne seg skattemessig at abonnementet står på deg og at jobben refunderer en del av regningen. Avklar det med arbeidsgiveren før dere velger løsning.
Når slipper du skatt på jobbtelefonen?
Du skattes bare hvis du kan bruke tjenesten privat utenfor den vanlige arbeidssituasjonen din. Du slipper skatt når:
- Telefonen ligger igjen på jobben. Legger du den igjen på arbeidsstedet hver dag, beregnes ingen fordel.
- Du har avtale om ikke å bruke den privat, og det kan sannsynliggjøres at avtalen holdes. Tar du telefonen med hjem eller har hjemmekontor, må arbeidsgiveren føre en viss kontroll, for eksempel ved at du dokumenterer at du har et eget privat abonnement, eller ved stikkprøver av samtaleloggen.
- Telefonen er sperret for andre numre enn klart jobbrelaterte.
- Du bare har sporadisk tilgang: inntil 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, og ikke mer enn 30 dager totalt i løpet av året.
Vær obs på dette:
- Hjemmevakt regnes ikke som vanlig arbeidstid. Har du beredskapsvakt eller hjemmevakt med jobbtelefonen og kan bruke den privat, skattes du som utgangspunkt etter sjablongen.
- Uten jobbehov gjelder ikke sjablongen. Sjablongen forutsetter at du trenger tjenesten i jobben. Betaler arbeidsgiveren et abonnement du ikke trenger i arbeidet, for eksempel til et familiemedlem, er hele verdien skattepliktig.
- Spesifiserte jobbsamtaler kan refunderes skattefritt. Legger du ut for jobbsamtaler og dokumenterer dem på en spesifisert regning (dato, klokkeslett, nummer og samtaletid), er refusjonen ikke skattepliktig. Faste avgifter som månedsprisen kan ikke refunderes skattefritt på denne måten.
- Gave. Arbeidsgiveren kan gi telefon og internett som skattefri gave innenfor grensen for gaver i arbeidsforhold, som er 5 000 kr i året for alle slike gaver samlet.
Hva regnes som ekom?
Sjablongen gjelder elektroniske kommunikasjonstjenester, slik ekomloven definerer dem. Det omfatter blant annet:
- mobilabonnement
- fasttelefon
- bredbånd hjemme
- mobilt bredbånd og annen mobil datatilgang
Etablering og installasjon som arbeidsgiveren betaler, inngår også i sjablongen.
Selve telefonen er ikke en del av fordelen. Å låne arbeidsgiverens mobil gir ingen ekstra skatt, så lenge bruken skattlegges etter sjablongen.
Strømming, TV og andre innholdstjenester inngår ikke i sjablongen. Faktureres slike tjenester sammen med abonnementet eller er de inkludert i abonnementsprisen, kan arbeidsgiveren dekke inntil 1 000 kr i året uten at det blir skattepliktig. Det samme gjelder for eksempel overprisede SMS-er og teletorgtjenester på samme faktura. Det som går over 1 000 kr og gjelder privat bruk, skattes som lønn i tillegg til sjablongen. Betaler jobben en TV-pakke som faktureres for seg, er den som hovedregel vanlig skattepliktig lønn.
Slik rapporteres fordelen
Arbeidsgiveren rapporterer fordelen i a-meldingen, trekker forskuddsskatt av den og betaler arbeidsgiveravgift.
- Er arbeidsgiveren abonnent, rapporteres 366 kr hver måned som naturalytelse («elektronisk kommunikasjon»).
- Får du refusjon, rapporteres beløpet den måneden arbeidsgiveren betaler, til taket på 4 392 kr er nådd.
Du trenger ikke gjøre noe selv, men sjekk at beløpet i skattemeldingen stemmer. Er det feil, er det arbeidsgiveren som må rette opplysningene.
Skatteetaten beskriver 4 392 kr som det høyeste årlige inntektstillegget for en arbeidstaker. Får du ekom dekket av flere arbeidsgivere samtidig og summen i skattemeldingen blir høyere, bør du ta det opp med Skatteetaten.
Kjøpe jobbtelefonen når du slutter
Kjøper du telefonen av arbeidsgiveren billigere enn markedsverdien, er differansen en skattepliktig fordel. Kan ikke en annen markedsverdi påvises, bruker Skatteetaten disse verdiene:
| Telefonens alder | Markedsverdi som legges til grunn |
|---|---|
| Under 1 år | 80 % av opprinnelig kostpris |
| 1–2 år | 50 % av opprinnelig kostpris |
| 2–3 år | 20 % av opprinnelig kostpris |
| 3 år eller eldre | 500 kr (inkl. mva) |
Opprinnelig kostpris er det arbeidsgiveren betalte for telefonen, inkludert mva og fratrukket rabatter.
Eksempel: Telefonen kostet arbeidsgiveren 12 000 kr inkl. mva og er 18 måneder gammel. Markedsverdien settes da til 6 000 kr. Betaler du 1 000 kr, er den skattepliktige fordelen 5 000 kr. Betaler du 6 000 kr eller mer, blir det ingen fordel.
Satsene står i takseringsreglene for inntektsåret 2025, de siste som er publisert per november 2026. Skattedirektoratet fastsetter reglene for hvert inntektsår, så sjekk at de gjelder for året du kjøper telefonen.
Vil du ta med deg nummeret, må abonnementet skifte eier. Se slik gjør du et eierskifte av mobilabonnement.
Enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende
Har du enkeltpersonforetak, er du ikke ansatt i ditt eget foretak, og ingenting rapporteres i a-meldingen. I stedet gjør du slik:
- Før alle kostnadene til ekom-tjenester i regnskapet: abonnement, bredbånd, telefon og annet utstyr.
- Tilbakefør den private bruken i felt 6998 i næringsspesifikasjonen. Tilbakeføringen er 4 392 kr i året, eller de faktiske kostnadene hvis de er lavere.
- Bruker du ikke tjenestene privat, for eksempel fordi du har et eget privat abonnement ved siden av, må du kunne sannsynliggjøre det for å slippe tilbakeføringen.
Har du også en arbeidsgiver som dekker ekom for deg, begrenses tilbakeføringen i foretaket til differansen mellom 4 392 kr og det arbeidsgiveren har rapportert. Du skattes altså ikke for mer enn sjablongen totalt.
En telefon som hovedsakelig brukes i næringen, er et driftsmiddel. Om den kan utgiftsføres med en gang eller må avskrives, avhenger av pris og levetid.
Er du ansatt i ditt eget aksjeselskap, gjelder reglene for arbeidstakere: selskapet rapporterer fordelen i a-meldingen.
Mva-fradrag er noe annet enn skatt
For bedriften er skatt og merverdiavgift to ulike spørsmål. Brukes telefon og abonnement også privat, gir merverdiavgiftsloven § 8-2 bare fradrag for inngående mva på den delen som brukes i virksomheten. Det gjelder også når ansatte bruker jobbtelefonen privat. Sjablongen styrer ikke mva-fradraget, men Skatteetaten har brukt den som utgangspunkt for å anslå den private delen når bedriften mangler bedre tall, og det ble stadfestet av Klagenemnda for merverdiavgift (KMVA 8378).
Les mer om mva og andre forskjeller i bedriftsabonnement vs. privatabonnement.
Endringer for 2027?
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, Prop. 1 LS (2026–2027), inneholder ikke forslag om å endre ekom-sjablongen. Beløpet står i skattelovforskriften § 5-12-21 og har vært 4 392 kr siden inntektsåret 2014. Stortinget vedtar budsjettet i desember.
Velge abonnement til de ansatte
Skatten blir den samme uansett hva abonnementet koster, så for den ansatte er det dekningen og innholdet som teller. For bedriften er det prisen. Se alle bedriftsabonnement med pris, månedens beste bedriftsabonnement og hva du bør vite om utkjøp og bindingstid før dere bytter operatør.
Kilder
- Skatteetaten: Skatt på telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver
- Skatte-ABC 2025/2026: Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)
- Skatteetaten: Telefon og internett for næringsdrivende
- Skatteetaten: Elektronisk kommunikasjon i a-meldingen
- Lovdata: Skattelovforskriften §§ 5-12-20 til 5-12-23
- Lovdata: Takseringsreglene for inntektsåret 2025, § 1-2-16
- Regjeringen: Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027