Billig refinansiering, her får du lavest rente

Et forbrukslån uten sikkerhet er ofte forlokkende for mange. Som ung voksen er det lett å gå i lånefella, f.eks. om man skal på drømmeferien med vennegjengen, eller har levd litt for lenge på nudler og Grandiosa, og sårt trenger penger for å føle seg litt normal igjen etter en lang studieperiode. Fordelen med forbrukslån er at man kan bruke pengene til hva man vil, og at man får raskt svar på søknaden. I mange tilfeller trenger du heller ikke å stille med sikkerhet, men dette kan også være en ulempe: det gjør det kanskje litt for enkelt å søke. Rentene er dessuten høye, og ofte på over 10 prosent. Det gjør lånet dyrt over tid.

Kredittkortgjeld er også en form for usikret gjeld. Mange unge søker om kredittkort som sitt første lån, fordi det ofte er enklere å få innvilget. Bruker du det riktig kan det ha mange fordeler, bonuser og rabatter, men har gjelden hopet seg opp, er refinansering midt i blinken. Den store ulempen med kredittkort er nemlig den skyhøye renta, som ofte er på over 20 prosent.

Har du nettopp fått deg din første bil? Da sitter du trolig på et billån. Problemet er at mange bilforhandlere benytter denne muligheten til å selge inn dyre lån. I verste fall kan billånet ha like høye renter som et forbrukslån, og det er bokstavelig talt som å kaste penger ut av bilvinduet. Derfor kan du spare mye på å refinansere billånet. Det aller beste er om du kan bake billånet inn i et eksisterende boliglån, siden disse har mye lavere rente. Les mer om refinansiering av billån.

Den mest populære måten du kan refinansiere på er refinansiering av boliglån, i praksis betyr dette at du flytter boliglånet fra nåværende bank til en ny bank som gir deg lavere rente. Dersom du har fastrentelån kan du ikke refinansiere.

Mange lurer på om de kan få en gunstigere rente ved å refinansere store studielån. Svaret på det er et klart nei. Du bør aldri refinansere et studielån, fordi lånekassen har markedets desidert beste rente. Ingen private banker kan matche dette, og dermed ville du endt opp med et dyrere lån hvis du refinanserer studielån. Som du ser, finnes det ulike typer gjeld som har forskjellige fordeler og ulemper om du refinanserer. Men i det store og det hele kan vi altså si at refinansering gjør godt for lommeboka, spesielt om du har dyr smågjeld.

Det første du bør gjøre er å finne ut hvor mye du skylder på dine eksisterende lån, og hva slags rente og vilkår du har på dem. Dette kan du gjøre ved å logge inn på nettbanken din, eller kontakte långiverne direkte. Når du har oversiken i boks, kan du begynne å søke etter refinansiering hos ulike banker og låneformidlere.

Når du sammenligner tilbudene, bør du se på mer enn bare rentene. Den er selvfølgelig viktig, men den forteller ikke hele sannheten om hvor mye lånet koster deg. Mange blir nemlig forvirret når de ser både “nominell rente” og “effektiv rente”. Hva er forskjellen? Kort forklart er nominell rente bare rentene, uten alle gebyrene og kostnadene som følger med lånet. Derfor er det den effektive renten du bør se på. Den inkluderer alle gebyrer og kostnader knyttet til lånet. Den effektive renten gir deg et mye bedre bilde av den totale prisen på lånet.

Du bør også se på lånebeløpet, løpetiden, vilkårene og eventuelle ekstra fordeler som følger med lånet. Lånebeløpet bør være nok til å dekke alle dine eksisterende lån. Samtidig finnes det tilbud om refinansering som også gir deg litt ekstra til eget forbruk. Om du får dette innvilget betaler banken ned gjelden din og resten får du på konto. Dermed får du også et forbrukslån til en lavere rente enn tidligere, men samtidig er det viktig at du vurderer om det er lurt å påta seg mer gjeld.

Løpetiden bør være så kort som mulig, slik at du betaler ned lånet raskt og sparer renter. Vilkårene bør være fleksible, slik at du kan innfri lånet helt eller delvis når som helst uten ekstra kostnader. Samtidig er det viktig at du velger en nedbetalingstid som passer din økonomi. Refinanseringslån hjelper jo ikke om du ikke har råd til å betale hver måned.

Det første banken vil se på når du søker om refinansiering er inntekten din. Banken vil vite hvor mye du tjener i måneden, og om du har en fast eller variabel inntekt. Jo høyere og mer stabil inntekt du har, jo lettere er det å få refinansiering. Banken vil også vurdere om du har andre inntektskilder, som for eksempel leieinntekter, pensjon, trygd, etc.

Egenkapital er verdien av det du eier minus det du skylder. Det kan være bolig, bil, aksjer, sparepenger, etc. Egenkapital er viktig fordi det viser at du har noe å stille som sikkerhet for lånet ditt. Jo mer egenkapital du har, jo lavere rente kan du få på refinansieringen din. Banken vil som regel kreve at du har minst 15% egenkapital i boligen din hvis du skal refinansiere boliglånet ditt.

Sikkerhet er det du stiller som garanti for at du betaler tilbake lånet ditt. Det kan være bolig, bil, båt, etc. Sikkerhet er viktig fordi det reduserer risikoen for banken hvis du ikke klarer å betjene lånet ditt. Jo mer sikkerhet du har, jo større sjanse har du for å få innvilget refinansiering. Samtidig finnes det mange refinanseringslån uten sikkerhet, som passer perfekt for deg som ikke eier egen bolig eller bil, men samtidig har mye dyr smågjeld.

Betalingsanmerkninger er negative registreringer på deg som skyldner. Det betyr at du ikke har gjort opp for deg i tide. Det kan være, inkassosaker, betalingsutsettelser, etc. Betalingsanmerkninger er uheldig fordi det viser at du har hatt problemer med å betale regningene dine i tide. Med betalingsanmerkninger som er aktive (det vil si at gjelden enda ikke er betalt), vil du ikke få refinansering. Derfor er det viktig å alltid betale regninger og avdrag i tide.

Denne metoden går ut på at du betaler ned den minste gjelden din først, mens du betaler minimumsbeløpet på de andre lånene dine. Når du har betalt ned den minste gjelden, bruker du pengene du sparte til å betale ned den neste minste gjelden, og så videre til du er gjeldfri. Fordelen med denne metoden er at du får en følelse av fremgang og motivasjon når du ser at gjelden din blir mindre og mindre.

En annen metode som ligner på snøballmetoden er lavinemetoden. Denne metoden går ut på at du betaler ned gjelden din etter rentenivå, fra høyest til lavest. Det vil si at du betaler mest mulig på lånet med høyest rente, mens du betaler minimumsbeløpet på de andre lånene dine. Når du har betalt ned lånet med høyest rente, bruker du pengene du sparte til å betale ned lånet med nest høyest rente osv. Fordelen med denne metoden er at du sparer mest mulig penger på renter og blir raskere gjeldfri.

Et omstartslån er i praksis et refinanseringslån med sikkerhet. Til forskjell fra vanlig refinansering, er omstartslånet derimot designet for deg som har havnet i store økonomiske problemer. Det kan være enten på grunn av sykdom, arbeidsledighet, skilsmisse eller andre ting. Målet med et omstartslån er å få deg på beina igjen, spesielt om du har fått betalingsanmerkninger eller sliter med å gjøre opp inkassogjeld. Derfor kommer lånet med krav om sikkerhet og høyere rente enn vanlig refinansering.

Om du ikke kan få innvilget hverken refinansering eller omstartslån, kan et siste skritt være gjeldsordning. Det er en avtale mellom deg og de du skylder penger til om hvordan du skal betale tilbake så mye som mulig av gjelden din i en bestemt periode. Etter at perioden er over, vil resten av gjelden din bli slettet, og du vil være gjeldfri. En gjeldsordning kan hjelpe deg å få kontroll over økonomien din og unngå at kreditorene tar pant i eiendelene dine eller trekker deg i lønn. For å få en gjeldsordning må du oppfylle visse krav, blant annet at du har varige betalingsproblemer, at du har prøvd å forhandle med kreditorene dine selv, og at du har oversikt over inntekten og utgiftene dine. Du må også være villig til å følge et stramt budsjett og betale så mye du kan til kreditorene dine hver måned. Du kan søke om gjeldsordning hos namsmannen. De vil vurdere om du har krav på gjeldsordning, og eventuelt lage et forslag til hvordan gjelden din skal fordeles mellom kreditorene dine. Hvis kreditorene dine godtar forslaget, vil du få en frivillig gjeldsordning. Hvis ikke, kan retten fastsette en tvungen gjeldsordning hvis det er rimelig.