Billig refinansiering, her får du lavest rente

Billig refinansiering betyr i praksis hvilken bank som kan tilby deg lavest rente, i denne guiden viser vi deg hvor du kan flytte lånet ditt for lavere rente.

Les mer

DEL:

8 MIN LESETID

Oppdatert 4. juli 2024

Skrevet av Leo Lunde

Billig refinansiering

Mange unge i dag sliter med å betale tilbake gjelden sin. Enten det er snakk om lån til studier med høye renter utenfor Lånekassen, bil, bolig eller forbruk, kan det være vanskelig å holde oversikt over alle regningene og rentene som hoper seg opp. Under pandemien hadde unge en alvorlig økning i antallet betalingsanmerkninger, ifølge NRK, og aldersgruppen 18 – 24 år stod alene for utrolige 571 millioner kroner i inkassogjeld. Hvis du kjenner deg igjen i denne situasjonen, kan det være lurt å vurdere refinansiering.

Refinansiering betyr at du samler all gjelden din i ett lån, som ofte har lavere rente og bedre betingelser enn de gamle lånene. I denne artikkelen skal vi forklare alt du trenger å vite om refinansiering, hvordan du kan spare penger og få bedre økonomisk kontroll.

Her får du lavest rente

LånemeglerFordelerAldersgrenseNedbetalingsperiode
Uno FinansNorges mest brukte lånemegler20 år1 til 15 år
Nano FinansNy lånemegler med mange samarbeidsbanker20 år1 til 15 år
LendoNorges største lånemegler (25 banker)20 år1 til 15 år
Bank NorwegianTilbyr låneforsikring i avtalen20 år1 til 15 år
SamblaLav aldersgrense18 år1 til 15 år
ScooprSvartid på sønaden er veldig rask18 år1 til 15 år
OkidaLar deg låne opptil 20 millioner18 år1 til 30 år

Hva er refinansiering?

Refinansiering er kort sagt et lån som samler flere andre smålån. Det betyr lavere rente og mindre stress i hverdagen, spesielt om du har flere typer gjeld å forholde deg til. For deg som ung kan refinansiering være en genistrek om du har ubetalt kredittkortgjeld, forbrukslån og saker og ting på avbetaling.

Det krever imidlertid at du undersøker litt selv – om du hopper på det første tilbudet du får er sjansen nemlig liten for at du får billigste refinansering. Ved å refinansiere disse lånene, kan man spare mye penger i renter og gebyrer over tid.

Dette kan du refinansiere

Du kan refinansere de fleste typer gjeld, men et slikt lån gjør størst nytte for seg om du samler dyr gjeld. Da snakker vi forbrukslån uten sikkerhet, kredittkortgjeld osv.

Et forbrukslån uten sikkerhet er ofte forlokkende for mange. Som ung voksen er det lett å gå i lånefella, f.eks. om man skal på drømmeferien med vennegjengen, eller har levd litt for lenge på nudler og Grandiosa, og sårt trenger penger for å føle seg litt normal igjen etter en lang studieperiode.

Fordelen med forbrukslån er at man kan bruke pengene til hva man vil, og at man får raskt svar på søknaden. I mange tilfeller trenger du heller ikke å stille med sikkerhet, men dette kan også være en ulempe: det gjør det kanskje litt for enkelt å søke. Rentene er dessuten høye, og ofte på over 10 prosent. Det gjør lånet dyrt over tid.

Kredittkortgjeld er også en form for usikret gjeld. Mange unge søker om kredittkort som sitt første lån, fordi det ofte er enklere å få innvilget. Bruker du det riktig kan det ha mange fordeler, bonuser og rabatter, men har gjelden hopet seg opp, er refinansering midt i blinken.

Den store ulempen med kredittkort er nemlig den skyhøye renta, som ofte er på over 20 prosent.

Har du nettopp fått deg din første bil? Da sitter du trolig på et billån. Problemet er at mange bilforhandlere benytter denne muligheten til å selge inn dyre lån. I verste fall kan billånet ha like høye renter som et forbrukslån, og det er bokstavelig talt som å kaste penger ut av bilvinduet.

Derfor kan du spare mye på å refinansere billånet. Det aller beste er om du kan bake billånet inn i et eksisterende boliglån, siden disse har mye lavere rente. Les mer om refinansiering av billån.

Den mest populære måten du kan refinansiere på er refinansiering av boliglån, i praksis betyr dette at du flytter boliglånet fra nåværende bank til en ny bank som gir deg lavere rente. Dersom du har fastrentelån kan du ikke refinansiere.

Mange lurer på om de kan få en gunstigere rente ved å refinansere store studielån. Svaret på det er et klart nei. Du bør aldri refinansere et studielån, fordi lånekassen har markedets desidert beste rente. Ingen private banker kan matche dette, og dermed ville du endt opp med et dyrere lån hvis du refinanserer studielån.

Som du ser, finnes det ulike typer gjeld som har forskjellige fordeler og ulemper om du refinanserer. Men i det store og det hele kan vi altså si at refinansering gjør godt for lommeboka, spesielt om du har dyr smågjeld.

Fordeler og ulemper med refinansering

Det er helt klart flere fordeler enn ulemper ved å refinansere gjelden din.

  • Du får færre gebyrer hver måned.

  • Du trenger bare å forholde deg til én faktura og reduserer antall kreditorer.

  • Du får bedre oversikt over økonomien.

  • Du får mest sannsynlig en lavere rente totalt sett, som kan spare deg for tusenlapper hvert år.

Men det finnes såklart også ulemper ved å refinansere:

  • Det kan hende refinanseringslånet kommer med etableringsgebyr og termingebyrer. For at vinninga ikke skal gå opp i spinninga, er det viktig at du sammenligner flere lån, slik at du får billigst refinansiering.

  • Du risikerer å forlenge nedbetalingstiden, som totalt sett kan føre til at du betaler mer i renter over tid, selv om prosenten er lavere. Igjen: det er ut rolig viktig å sammenligne lån fra ulike banker for å finne det beste refinanseringslånet for deg.

  • Du kan ikke refinansiere om du har bundet renten på et fastrentelån

Slik finner du billige refinansering avtaler

Markedet er overfylt med banker som kniver om kundene. Det betyr gode tilbud for deg, men også en mer uoversiktelig situasjon der du risikerer å få flere dårlige tilbud. For å finne billig refinansiering, er du nødt til å vite hva du skal se etter når du sammenligner ulike banker og långivere.

Det første du bør gjøre er å finne ut hvor mye du skylder på dine eksisterende lån, og hva slags rente og vilkår du har på dem. Dette kan du gjøre ved å logge inn på nettbanken din, eller kontakte långiverne direkte. Når du har oversiken i boks, kan du begynne å søke etter refinansiering hos ulike banker og låneformidlere.

Når du sammenligner tilbudene, bør du se på mer enn bare rentene. Den er selvfølgelig viktig, men den forteller ikke hele sannheten om hvor mye lånet koster deg. Mange blir nemlig forvirret når de ser både “nominell rente” og “effektiv rente”. Hva er forskjellen?

Kort forklart er nominell rente bare rentene, uten alle gebyrene og kostnadene som følger med lånet.

Derfor er det den effektive renten du bør se på. Den inkluderer alle gebyrer og kostnader knyttet til lånet. Den effektive renten gir deg et mye bedre bilde av den totale prisen på lånet.

Du bør også se på lånebeløpet, løpetiden, vilkårene og eventuelle ekstra fordeler som følger med lånet. Lånebeløpet bør være nok til å dekke alle dine eksisterende lån.

Samtidig finnes det tilbud om refinansering som også gir deg litt ekstra til eget forbruk. Om du får dette innvilget betaler banken ned gjelden din og resten får du på konto. Dermed får du også et forbrukslån til en lavere rente enn tidligere, men samtidig er det viktig at du vurderer om det er lurt å påta seg mer gjeld.

Løpetiden bør være så kort som mulig, slik at du betaler ned lånet raskt og sparer renter. Vilkårene bør være fleksible, slik at du kan innfri lånet helt eller delvis når som helst uten ekstra kostnader. Samtidig er det viktig at du velger en nedbetalingstid som passer din økonomi. Refinanseringslån hjelper jo ikke om du ikke har råd til å betale hver måned.

Krav for å få billig refinansering

Når du skal låne til refinansering stiller bankene alltid krav til deg som søker. Disse varierer selvsagt fra bank til bank, men er er noen typiske krav du kan forvente deg.

Det første banken vil se på når du søker om refinansiering er inntekten din. Banken vil vite hvor mye du tjener i måneden, og om du har en fast eller variabel inntekt. Jo høyere og mer stabil inntekt du har, jo lettere er det å få refinansiering. Banken vil også vurdere om du har andre inntektskilder, som for eksempel leieinntekter, pensjon, trygd, etc.

Egenkapital er verdien av det du eier minus det du skylder. Det kan være bolig, bil, aksjer, sparepenger, etc. Egenkapital er viktig fordi det viser at du har noe å stille som sikkerhet for lånet ditt. Jo mer egenkapital du har, jo lavere rente kan du få på refinansieringen din. Banken vil som regel kreve at du har minst 15% egenkapital i boligen din hvis du skal refinansiere boliglånet ditt.

Sikkerhet er det du stiller som garanti for at du betaler tilbake lånet ditt. Det kan være bolig, bil, båt, etc. Sikkerhet er viktig fordi det reduserer risikoen for banken hvis du ikke klarer å betjene lånet ditt. Jo mer sikkerhet du har, jo større sjanse har du for å få innvilget refinansiering. Samtidig finnes det mange refinanseringslån uten sikkerhet, som passer perfekt for deg som ikke eier egen bolig eller bil, men samtidig har mye dyr smågjeld.

Betalingsanmerkninger er negative registreringer på deg som skyldner. Det betyr at du ikke har gjort opp for deg i tide.  Det kan være, inkassosaker, betalingsutsettelser, etc. Betalingsanmerkninger er uheldig fordi det viser at du har hatt problemer med å betale regningene dine i tide. Med betalingsanmerkninger som er aktive (det vil si at gjelden enda ikke er betalt), vil du ikke få refinansering. Derfor er det viktig å alltid betale regninger og avdrag i tide.

Ikke gå i gjeldsfella på nytt

Om du allerede som ung har pådratt deg mye dyr smågjeld, er tiden også inne for å rydde opp i økonomine på andre måter. Etter at du har refinanseriert den dyre gjelden, er det heldigvis mye du kan gjøre for å unngå samme situasjon igjen. Gjeld er kjedelig, spesielt når den går over styr. Er du litt taktisk med pengene dine kan du komme ut på den andre siden med en veletablert økonomi.

Her er noen tips til hva du bør være oppmerksom på etter at at du har refinansiert gjelden din.

Følg med på rentenivået

Selv om du har fått en lavere rente ved å refinansiere, betyr det ikke at den vil være stabil. Renteendringer kan påvirke hvor mye du må betale i måneden, så det er lurt å holde seg oppdatert på rentemarkedet og sammenligne tilbud fra ulike banker. Hvis du finner et bedre tilbud, kan du vurdere å bytte bank eller forhandle om bedre vilkår.

Betal mer enn minimumsbeløpet

Når du har refinansiert gjelden din, vil du sannsynligvis ha en lavere månedlig betaling enn før. Men det betyr ikke at du bør nøye deg med å betale bare det minste beløpet som kreves. Hvis du har mulighet, bør du betale mer enn minimumsbeløpet hver måned, slik at du reduserer gjelden raskere og sparer mer på renter. Jo mer du betaler ned på gjelden, jo mer frigjør du av inntekten din til andre formål.

Lag et realistisk budsjett

For å ha kontroll over økonomien din, er det viktig å lage et budsjett som viser hvor mye penger du har tilgjengelig hver måned, og hvordan du fordeler dem på ulike utgifter. Et budsjett hjelper deg å se hvor mye du kan spare, investere eller bruke på kos,, uten å gå i minus. Et godt budsjett bør være realistisk, fleksibelt og tilpasset din livssituasjon og dine mål, så vær ekstra ærlig med deg selv om forbruket ditt når du setter opp budsjettet.

Følg det opp

Det er ikke nok å bare lage et budsjett, du må også følge det opp og justere det etter behov. Det finnes mange apper der ute for å opprette et budsjett. Her er noen av våre favoritter:

Hvis du ser at du bruker mer enn planlagt på noen poster, må du finne ut hvorfor og hva du kan gjøre for å kutte ned på utgiftene. Hvis du ser at du har mer penger til overs enn forventet, kan du vurdere å øke sparingen eller nedbetalingen av gjelden.

Lag en spareplan

Når vi er inne på dette med sparing: dette er viktig av flere grunner. Enten du vil nå mål om å kjøpe bolig, spare til pensjon, eller ha en buffer i tilfelle uforutsette utgifter, er sparing gull verdt.

En spareplan bør inneholde hvor mye du vil spare hver måned, hvilken spareform du vil bruke (for eksempel sparekonto, fond eller aksjer), og hvilket avkastningsnivå du forventer. Du bør også ha en nødsparingskonto som dekker minst tre måneders utgifter, i tilfelle du mister jobben, blir syk eller får en stor regning.

Håndter uforutsette utgifter

Selv om du har et godt budsjett og en spareplan, kan det hende at du møter på uforutsette utgifter som bilreparasjon, tannlegebesøk eller lekkasje i taket. Slike utgifter kan være vanskelige å planlegge for, men det finnes noen tiltak du kan ta for å håndtere dem bedre.

For det første bør du ha en nødsparingskonto som nevnt over, som du kan bruke til å dekke slike utgifter uten å måtte ta opp ny gjeld. Men minst like viktig er det å være forsikret mot det som koster mest, slik som brann, alvorlig sykdom eller ulykke. Som ung får du dessuten ekstra gunstige betingelser på en rekke slike forsikringer, og dette kan være investeringen som redder økonomien hvis noe skjer.

Alternativer til refinansering

Som vi har sett, er refinansering nesten alltid gunstig for økonomien hvis du har mye gjeld, spesielt om du sitter på dyr smågjeld som kredittkort og forbrukslån. Om du ikke kan få refinanseringslån er det heldigvis andre metoder du kan bruke for å kutte ned på gjelden.

Her er noen metoder du kan bruke for å nedbetale gjeld uten å refinansere.

Denne metoden går ut på at du betaler ned den minste gjelden din først, mens du betaler minimumsbeløpet på de andre lånene dine. Når du har betalt ned den minste gjelden, bruker du pengene du sparte til å betale ned den neste minste gjelden, og så videre til du er gjeldfri. Fordelen med denne metoden er at du får en følelse av fremgang og motivasjon når du ser at gjelden din blir mindre og mindre.

En annen metode som ligner på snøballmetoden er lavinemetoden. Denne metoden går ut på at du betaler ned gjelden din etter rentenivå, fra høyest til lavest. Det vil si at du betaler mest mulig på lånet med høyest rente, mens du betaler minimumsbeløpet på de andre lånene dine. Når du har betalt ned lånet med høyest rente, bruker du pengene du sparte til å betale ned lånet med nest høyest rente osv. Fordelen med denne metoden er at du sparer mest mulig penger på renter og blir raskere gjeldfri.

Et omstartslån er i praksis et refinanseringslån med sikkerhet. Til forskjell fra vanlig refinansering, er omstartslånet derimot designet for deg som har havnet i store økonomiske problemer. Det kan være enten på grunn av sykdom, arbeidsledighet, skilsmisse eller andre ting.

Målet med et omstartslån er å få deg på beina igjen, spesielt om du har fått betalingsanmerkninger eller sliter med å gjøre opp inkassogjeld. Derfor kommer lånet med krav om sikkerhet og høyere rente enn vanlig refinansering.

Om du ikke kan få innvilget hverken refinansering eller omstartslån, kan et siste skritt være gjeldsordning. Det er en avtale mellom deg og de du skylder penger til om hvordan du skal betale tilbake så mye som mulig av gjelden din i en bestemt periode.

Etter at perioden er over, vil resten av gjelden din bli slettet, og du vil være gjeldfri. En gjeldsordning kan hjelpe deg å få kontroll over økonomien din og unngå at kreditorene tar pant i eiendelene dine eller trekker deg i lønn.

For å få en gjeldsordning må du oppfylle visse krav, blant annet at du har varige betalingsproblemer, at du har prøvd å forhandle med kreditorene dine selv, og at du har oversikt over inntekten og utgiftene dine.

Du må også være villig til å følge et stramt budsjett og betale så mye du kan til kreditorene dine hver måned.

Du kan søke om gjeldsordning hos namsmannen. De vil vurdere om du har krav på gjeldsordning, og eventuelt lage et forslag til hvordan gjelden din skal fordeles mellom kreditorene dine. Hvis kreditorene dine godtar forslaget, vil du få en frivillig gjeldsordning. Hvis ikke, kan retten fastsette en tvungen gjeldsordning hvis det er rimelig.

Konklusjon

Refinansiering av gjeld kan gi deg en ny start på økonomien din, men det krever også at du tar ansvar for å endre noen vaner og følge noen regler. Hvis du gjør det, vil du kunne nyte godt av lavere renter, bedre oversikt og mer penger til overs. Lykke til!

Skrevet av

Leo Lunde

Innholdsforfatter, Finans

Leo Lunde skriver om finans med spisskompetanse på finans og forsikring. Mye av arbeidet hans har blitt publisert på nettaviser som Nettavisen og Canariavisen.

Innholdsfortegnelse